FTU - Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Vestfold

Ftu-konferansen 2004 - Foredrag 18. oktober
	Fylkesordfører Anne Rygh Pedersen ønsket velkommen. Fylkesordføreren var opptatt av at bare samarbeid kan føre oss lengre i arbeidet med sikkerhet i folkehelseperspektiv. Hun framhevet ungdommen som en viktig gruppe i dette arbeidet, fordi de har så høy risiko for skader, spesielt i trafikken. For å få bukt med ulykkene på vegene framhevet Fylkesordføreren at det måtte en kombinasjon av mange tiltak til, både fysiske tiltak (f. eks midtdeler) og andre som f. eks kontroll, adferdsregulerende tiltak og opplæring. - Vi trenger NYTENKING! Tverrfaglighet fremmer samhandling og kreativitet. Dette kan bringe oss et skritt nærmere trygge lokalsamfunn, og at Vestfold skal bli et fyrtårn i sikkerhetsarbeid, avsluttet Rygh Pedersen.
	Tore Drtina, beredskapsleder, fortalte om ROS-analyser (Risiko Og Sårbarhet) som de har gjort hos hos Fylkesmannen i Vestfold. De har definert 22 uønskede hendelser, hvorav vegtrafikkulykker regnes som den største utfordringen. Innen samferdsel dreier det seg videre om flyulykker, jernbaneulykker og skipsulykker. Et annet skrekkscenario er lengre strømbrudd. Etter bare 2-3 timer begynner samfunnet å få problemer. Drikkevann er et annet sårbart område, og Vestfold får i løpet av året en reservekilde. Les hele foredraget (pdf)
	Svein Lie, fylkeslege, reiste noen interessante spørsmål omkring nullvisjonen. - Det er stor makt i en veldefinert og tydelig visjon. Moralsk sett er det også riktig å skape en visjon, så lenge du gjør det innenfor egen ramme, sa han. Han påpekte imidlertid at visjoner kan innebære en fare for sort-hvitt-tenking, og resultatet kan bli totalitært og gi nulltoleranse. En visjon er skadelig for troverdigheten dersom den ikke oppfylles. Konklusjonen hans var at nullvisjoner bør lages etter BRED vurdering. Les hele foredraget (pdf)
		Geir Sverre Braut, ass. direktør i Helsetilsynet, snakket om risiko i et forebyggingsperspektiv. Han åpnet med å kommentere den fine alders-blandingen på konferansen. Braut mente vi siden 80-tallet har beveget oss fra kollektivisme til individualisme, og at dette er en utfordring for folkehelsa og et problem for samfunnsmedisinen. Folkehelsa satset tidligere på massestrategi, for eksempel fluorskylling og vaksine. Dette fungerte bra mens kollektivismen hersket. I dag er det verre. Det er i grunnen to mulige strategier for påvirkning: man kan prøve å få MANGE til å gjøre små endringer - eller man kan prøve å få FÅ til å gjøre store endringer. Eksempel: folk med høyt kolesterol må legge om kostholdet drastisk - eller man kan prøve å få hele befolkningen til å spise kolesterolfattig kost.
Samme tankegangen gjelder innenfor trafikksikkerhetskampanjer: skal man påvirke ALLE - eller skal man rette seg mot "verstingene"? Her kom lederen for UP med en kommentar: Det er jo ikke noe problem å få ned farten, det er bare å installere fartssperre i alle biler og /eller ha ATK over alt. Men her blir det en konflikt mellom individets frihet kontra hensynet til kollektivet, og det blir en politisk avgjørelse, kommenterte Syvertsen. En av ungdommene foreslo at man burde arbeide for å få refleks inn i motebildet. Braut mente det var et ypperlig forslag: sikkerhetstenking brer seg innenfor både stat og næringsliv - hvorfor ikke i motebransjen? Et annet innspill fra ungdommene var at det måtte være enkelt å melde feil, f. eks farlige feil i eller langs vegen. Braut mente en forslagskasse (eks e-post) var en god ide - men advarte om at det ikke var noen vits å opprette hvis man ikke har ressurser til å gjøre noe med innkomne forslag. Les hele foredraget (pdf)
	Arthur Gjengstø, avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, framhevet viktigheten av å ta seg tid til å møtes. - Vi må spille sammen for å bli bedre, sa han. Han presenterte det nye direktoratet som blir etablert i Tønsberg i forbindelse med "flyttemeldingen" til Viktor Normann før jul i år. Det nye direktoratet får rundt 700 medarbeidere. Visjonen til direktoratet er: "Et trygt og robust samfunn, der alle tar ansvar." Hovedmålene er å identifisere risiko, forebygge risiko og styrke samfunnets evne til å takle kriser. Gjengsø informerte om en del nye former for risiko og sårbarhet innenfor ny teknologi. Det viste seg for eksempel at dam-lukene til et elektrisitetsverk i Sverige kunne åpnes av hackere. Strøm, telekommunikasjon og ekstremvær er områder vi er sårbare på. - Vi er en nasjonal etat, men er opptatt av å ha lokal forankring, sa Gjengstø. Les hele foredraget (pdf)
	Fylkeshelsekoordinator Grete Evensen Øvrum (Vestfold fylkeskommune) var opptatt av at Vestfold kan bli et "fyrtårn" innen sikkerhet og folkehelse dersom alle samarbeider og drar i samme retning. Mye skjer innen folkehelsearbeidet, det er mange prosjekter og mange ildsjeler. Folkehelsa påvirkes av for eksempel arealplaner, utdanning, samferdsel, idrett og friluft osv osv. - Mange folk og foreninger jobber for folkehelsa - men har de felles mål, undret hun. Fylkeshelsekoordinatoren talte varmt for samarbeidsmodellen "Partnerskap for folkehelse" som går ut på at minimum fire aktører samarbeider. Fylkeskommunen, fylkesmannen, kommuner og lag/foreninger. Alle skal være likeverdige partnere, men med ulike roller. Samarbeidet skal formaliseres og nedfestes i en kontrakt. - Fordelen er at vi dekker et større felt, får bredere kompetanse - og får et økonomisk spleiselag, sa hun. Les hele foredraget (pdf)
	Politimesteren i Vesfold politidistrikt, Hans Sverre Sjøvold, var opptatt av at samfunnet er fragmentert. Den som får fordelene av et tiltak, er ikke nødvendigvis den som betaler for tiltaket. Dette medfører at det ikke alltid satses på de mest samfunnsnyttige prosjektene. Politimesteren framhevet fordelene av at distriktet er så lite i areal. De små avstandene, pluss at politiet er desentralisert, gjør etaten til en viktig aktør innen samfunnssikkerhet. Sjøvold pekte på viktigheten av å ha en klar struktur som er godt kommunisert slik at samarbeidspartnerne kjenner den. Mangel på struktur kan gi mange og uklare samabeidsformer, mente han. - Vi kan virkelig få gjort noe sammen, og vi stiller gjerne opp, men det må være konkrete tiltak, avsluttet politimesteren. Les hele foredraget (pdf)
	Distriktsvegsjef i Vestfold, Roar Gärtner, innledet med å understreke viktigheten av det gode samarbeidet med politiet i distriktet. Videre understreket han viktigheten av engasjement og glød, og mente konferanedeltakerne var et godt eksempel i så måte. Gärtner så også arbeidet med Trygge lokalsamfunn og samarbeidet med kommunene som viktig. Distriktsvegsjefen redegjorde for hvilke rammer og bevilgninger Vegvesenet jobber innenfor, og hvilke prioriteringer som er gjort. Gärtner framholdt trafikksikkerhets-suksessene Ny E 18 Vestfold og midteleren på "gamle" E 18 som eksempler på områder hvor Vestfold ER et fyrtårn. Les hele foredraget (pdf)
	Reidun B. Borrebæk, Miljørettet HelseVern - MHV som er et interkommunalt samarbeid. MHL består av 9 kommuner i Vestfold, men ikke de samme kommunene som i ni-kommuners-samarbeidet. De ni kommunene i MHL innbefatter ikke Andebu og Stokke. - Miljørettet helsevern er ALT, hevdet Borrebæk, og informerte om lover, regler og bakgrunn. Visjonen til MHV er "Mer helse i Vestfold" Les hele foredraget (pdf)
	Bent Olav Olsen fra Sosial- og helsedirektoratet informerte om konseptet "Trygge lokalsamfunn". Han poengterte at prosjektet er "bottom up", at det ikke er styrt fra departementet. Han opplyste om muligheten til å søke støtte til Trygge lokalsamfunn-tiltak, og muligheten til å bli "light"- medlem. - Målet er å få til tverretatlig samarbeid også på sentralt nivå, sa han. Olsen framhevet viktigheten av å få til langsiktige planer og program rettet mot høyrisikogrupper. En del av ideen med Trygge lokalsamfunn er at man skal dele erfaringene med de andre: det er derfor viktig å delta i nasjonale og internasjonale nettverk. Les hele foredraget (NB - POWER POINT!)
(Arkivfoto fra konferansen 2003)

	Heming Olaussen avrundet dagen med å informere om at Vestfold har fått 400.000 kr fra Helse- og sosialdirektoratet til å bruke på trygge lokalsamfunn. Kommunene kan også få penger fra fylkeskommunen. - Vi (FTU) har nå vært rundt i alle fylkene. Vi har også brukt noe av pengene til å få gjennomført den ungdomsundersøkelsen dere skal få presentert i morgen, fortalte Olaussen.
Fotograf: Anne Mette Storvik. Orginalbilder kan bestilles på e-post.