FTU - Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Vestfold

FTU-konferansen 2005 - vi må tro på "julenissen" FTU-konferansen 2005 i Sandefjord 21. - 22 november tydeliggjorde at mange faktorer innvirker på ulykkesrisikoen i trafikken.
Forskeren Maria Krafft illustrerte forskjellen mellom trygge og utrygge biler.	Klaus Ottersen fra Statens vegvesen Region sør satte holdninger under lupen: -Det er et paradoks at dagens vel opplyste ungdom er blant de dårligste beltebrukerne, sa han. -Nettopp derfor er alle vi her er nødt til å tro på "julenissen", proklamerte Oddvar Myklebust. Sandefjord kommunes kulturkonsulent slo slik kraftfullt an tonen, både i sak og på flygelet, med en sang om hva som burde stå på de voksnes juleønskeliste. Med troen på julenissen siktet Myklebust ikke til naive illusjoner, men ukuelig optimisme: Trafikksikkerhetsarbeidet har ingen enkel fasit. Ulykkesproblemet må bearbeides fra mange kanter, om og om igjen.
Viktig også "å tro på julenissen", lød Oddvar Myklebust musikalske poeng.		Mangfoldig utfordring -Trafikksikkerhetsarbeidet angår oss alle, fastslo fungerende fylkesordfører Svein Kristian Waale. Han åpnet konferansen. Ordstyrer, distriktssjef Roar Gärtner, Statens vegvesen Region sør, fulgte opp og understreket betydningen av regionalt og lokalt engasjement og samarbeid. I sitt påfølgende innlegg dokumenterte Klaus Ottersen utfordringene i trafikksikkerhetsarbeidet med fylkesstatistikk. Ungdom forblir en spesielt utsatt gruppe og unge menn aller mest ulykkesutsatt. Mopedulykkene viser en særlig uheldig utvikling.
Terje Olsen påpekte at vi har mye statistikk, men den må brukes mer målbevisst.	Tor Egil Syversten, distriktssjef Utrykingspolitiet (UP), poengterte at bruk av sikkerhetsutstyr og et våkent øye på aggressiv kjøreatferd stadig er høyprioriterte oppgaver. Han ønsket stort "trykk" i innsatsen, men mindre vektlegging av rent kvantitative målsettinger. UP gir patruljene sine løpende informasjon, slik at de selv kan disponere egne ressurser mest mulig fornuftig. Politikollega, seksjonssjef Terje Olsen, fastslo at bilbeltebruk, økt synlighet og mer kontroll er konkrete utfordringer. -Den statistiske informasjonen har vi. Men statistikken må vi bruke vi enda mer målbevisst, sa Olsen.
Sikkerhetsvalg og politiske valg John Arild Jensen, Samferdselsdepartementet, understreket at 0-visjonen er et viktig bidrag til trafikksikkerhetsarbeidet, men så også ansvarliggjøringen på det individuelle plan. Nye og "upopulære tiltak" utredes, varslet Jensen. Han vektla også ny sikkerhetsteknologi for veg og kjøretøy, internasjonalt samarbeid og kunnskapsutveksling innen trafikksikkerhetsmiljøene i EU. -Politisk fokus og vilje må skjerpes ytterligere. Viljen tror jeg er der, sa Jensen, og utfordret neste innleder, stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (FrP). -Mennesket er muligheten og begrensningen, poengterte Ellingsen, og kom inn på evne til ansvar, opplæring og politiets holdninger. Han problematiserte statens rolle, ulike straffereaksjoner og dobbeltmoralens dilemma knyttet til den avgiftsmelkekuen trafikantene er blitt: -Vi må kommunisere fornuftig, slik at publikum vil "spise" budskapet vårt. Ufornuftige lover får vanskelig gjennomslag! Med en anslått verdi per menneskeliv på 20 mill. kroner, blir ethvert TS-tiltak egentlig økonomisk selvfinansierende, sa Ellingsen, som overraskende spurte om aldersgrensen for førerkort bør være 25/30 år og kanskje ulik for gutter og jenter!? Fire engasjerte innledere første dag, f.v. Jan Arild Ellingsen, Ivar Ramberg (som også var ordstyrer 2. dag), Leif N. Olsen og John Arild Jenssen. Ivar Ramberg (SV) kom inn på 0-visjonen, som står sentralt i partiets trafikksikkerhetsarbeid. Utfordringene er gigantiske. -Ferden mot bedre trygghet må i økt grad gå langs bedre gang- og sykkelveger, sa Ramberg, som også ønsket å øke bruken av midtdeler. Ved å omgjøre "kjøregodtgjørelse" til "kollektivgodtgjørelse" kan vi direkte påvirke holdninger, avsluttet Ramberg. Leif N. Olsen, Autoriserte trafikkskolers landsforbund, fastslo at samfunnet og publikum i mye større grad enn tidligere nå er opptatt av trafikksikkerhet. -Men ulykkesreduksjonen vi har oppnådd er skjevt fordelt, sa Olsen, som også pekte på andre skjevheter: -Vegtrafikklovgivningen tilfredsstiller ikke behovene. Er en vegnormal et tydelig nok kvalitetskrav? Er det bra at Vegvesenet i dag har alle hattene på sitt eget hode? Bør vi få et uavhengig tilsyn?
Barneombudet satte barna i fokus. I bakgrunnen ordstyrer og senere innleder Roar Gärtner.	Barna og "svina" i trafikken Barneombud Reidar Hjermanns skal se til at barns rettigheter ivaretas, også i trafikken. Barn og barneforeldre er bekymret over "svin" i trafikken. En fersk TØI-undersøkelse viser at mange frykter skolevegen. Foreldre skysser derfor barna. Det gir trafikksikkerhetsgevinst, men samtidig helsetap. Overvektsproblemene øker dramatisk i dagens Norge. Utrygge trafikkforhold innebærer således en dobbel helsetrussel. Men får barna innpodet gode holdninger, så vil de kunne bringe dem videre til hele familien, sa Hjermann, som ikke var fremmed for en egen trafikksikkerhetslov.
Maria Krafft og Folksam er ledende på forskning om ulike bilmodellers sikkerhetsegenskaper.	Maria Krafft, forskningssjef, forsikringsselskapet Folksam, belyste hvilke skader kollisjoner i ulike hastigheter medfører. Ved dødsfall utgjør vegmiljøet viktigste systemfeilen - og har dermed også størst forbedringspotensial. Ved invaliditetsskader har bilen vært det svake ledd. Bilens deformasjonsegenskaper virker avgjørende på skadeomfanget. Biler med stor egenvekt er generelt tryggere enn andre. -Bilbeltet er fortsatt det viktigste skadebegrensende hjelpemidlet. Anti-spin systemer kommer som en god nr. 2. Ulike bilmodeller har oppimot 20 ganger større dødsrisiko og fem ganger større invaliditetsrisiko enn andre, informerte Krafft.
Per Arne Nilsen viste konkrete eksempler på praktisering av nullvisjonen.	Vestfold i fokus FTU-konferansens andre dag satte lokale forhold og utfordringer i fokus. Vegvesenets Anne Grete Friberg orienterte om Nasjonal vegdatabank, som nå er oppgradert og enklere kan benyttes også i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. Kollega Per Arne Nilsen konkretiserte følgene av samferdselsministerens signaler om å skape tryggere forhold særlig for myke trafikanter. Økt bruk av fysiske tiltak ved krysningspunkter, lavere fartsgrenser i tettbygde strøk og forbedring av gang- og sykkelveger blir virkemidler. Han pekte på at Vegvesenet i Vestfold nå gjennomfører helhetlige trafikksikkerhetsløsninger i flere byer og viste konkrete eksempler på praktisering av 0-visjonen
Klaus Ottersen og FTU-sekretær Marit Wroldsen Dahl, begge sentrale aktører under og bak arrangementet.	Hva Vestfold gjør Ivar Ramberg i fylkets plan-, areal- og miljøutvalg satte trafikksikkerhetsarbeidet til FTU inn i et folkehelseperspektiv og knyttet tråder til bl.a. "Trygge lokalsamfunn" og "Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet 2006-2015. Roar Gärtner viste at TS-tiltak virker og gir sikkerhetsgevinst. -Bedre vegstandard, midtdeler, ATK, politisynlighet, beltekontroll, ungdomsteater, kollektivtrafikkløsninger og fagsamarbeid er viktige suksessfaktorer, sa han, og varslet nye tiltak bl.a. i Sandefjord.
Politimester Benedicte Bjørnland knyttet Vestfoldpolitiets innsats tett til nullvisjonen.	Politimester Benedicte Bjørnland knyttet også Vestfold-politiets innsats tett til 0-visjonen. 50 000 førere skal kontrolleres hvert år. I fjor ble målet kvantitativt mer enn innfridd. Samtidig var straffeforfølgelsesnivået høyt. -Det betyr at vi tok mange "verstinger" - og hadde kvalitet i kontrollene, sa Bjørnland. Sandefjords ordfører, Bjørn Ole Gleditsch, analyserte ulykkesdata med kommunalt utgangspunkt. Utfordringen ligger på fylkes- og riksvegene, for kommunens veger har vært fri for alvorlige ulykker de siste årene, sa Gledtisch, og etterspurte "den permanente løsningen med fire felts motorveg gjennom Sandefjord". Han understreket også at TS-tiltak overfor myke trafikanter må prioriteres.
Vegen videre BTV-regionen har besluttet at fylkene skal ha sin egen handlingsplan for trafikksikkerhet. Det vil sikre nødvendig nærhet til problemer og oppgaver. I et gruppearbeid spilte deltakerne inn bidrag som skal følges opp i arbeidet videre. Arbeidet ble inspirert av temainnspill fra Si i fra-kampanjen. Tekst og foto: Ivar Jon Tunheim
Oppsummeringer og foredrag (pdf) Klikk her for hovedoppsummeringen av gruppearbeidene på FTU-konferansen. Klikk her for mer utfyllende dokument med innspill og kommentarer som var nedfelt på arbeidsdukene gruppene satt rundt. Foredrag av Bjørn Ole Gleditsch - Sandefjord kommune Foredrag av Ivar Ramberg - SV Foredrag av Jan Arild Ellingsen - FRP Foredrag av John Arild Jenssen - Samferdselsdepartementet Foredrag av Klaus Ottersen - Statens vegvesen Foredrag av Maria Krafft - forskningssjef i forsikringsselskapet Folksam. NB: ca 2,5 MB. Foredrag av Marie Benedicte Bjørnland - politiet Foredrag av Per Arne Nilsen - Statens vegvesen. NB: ca 9,5 MB! Foredrag av Roar Gärtner - Statens vegvesen Foredrag av Tor Egil Syvertsen - politiet