Føringer
i trafikksikkerhetsarbeidet
Nullvisjonen
er en ledestjerne og noe å strebe etter - ikke et konkret
mål. Det er ikke en visjon om null ulykker. Vi må
akseptere ulykker, så lenge de ikke tar liv eller gir
varig skade.
| Nullvisjonen
er en visjon om et transportsystem som ikke krever liv
eller gir varig skade. |
Nullvisjonen
bygger på tre grunnpilarer:
 |
Etikk
Ethvert menneske er unikt og uerstattelig, og vi kan ikke
akseptere at mellom 200 og 300 mennesker mister livet
i trafikken hvert år. |
Vitenskapelighet
Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent
og skal ligge til grunn for utformingen av vegsystemet.
Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken
og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene
for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet
skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte mot
fatale feilhandlinger. |
Ansvar
Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten.
Trafikantene har ansvar for sin egen atferd; de skal være
aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene
har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger
for mest mulig sikker atferd og beskytter mot fatale konsekvenser
av ubevisste feilhandlinger. |
Nullvisjonen
betrakter ulykker i et systemperspektiv, hvor alle har et
ansvar. Trafikanten, kjøretøyet, vegen og vegens
omgivelser er elementer som må tilpasses hverandre.
Trafikantene må følge reglene, men har samtidig
rett til å kreve et sikkert transportsystem.
Menneskets
forutsetninger - vår mestringsevne og tåleevne
- må gi premissene for standarden på trafikksystemet.
Ulykker skyldes en svikt i samspillet mellom elementene og
er en systemfeil, ikke bare en personlig feil eller tilfeldig
hendelse.
Vi
vet en god del om hvor sterke kollisjonskrefter menneskekroppen
tåler. De fleste fotgjengere overlever en påkjørsel
i 30 km/t. I en sidekollisjon er den tilsvarende grensen 50
km/t, mens den ved frontkollisjoner er 70 km/t. Ved økning
av farten over disse grensene øker dødsrisikoen
dramatisk. Vegtransportsystemet må innrettes slik at
det i minst mulig grad kan oppstå konfliktsituasjoner
med høyere hastighet enn det som er tålegrensen.
Trafikantens valg av fart i forhold til vegutforming og kjøretøyets
sikkerhet, er en sentral del av samspillet i trafikken.
Nasjonal transportplan (NTP) 2006 - 2015
Nasjonal
transportplan (NTP) for 2006 - 2015 er en viktig overordnet
plan som gir føringer for trafikksikkerhetsarbeidet
fremover. For å følge opp nullvisjonen er det
i planen lagt til grunn et ambisiøst mål om en
markant og varig reduksjon i antall drepte og hardt skadde
i vegtrafikken i løpet av planperioden. Regjeringen
har gjennom NTP lagt opp til at nullvisjonen skal være
grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. I "Trafikksikkerhet
på veg 2002-2011" har regjeringen sagt:
"Regjeringen ser på det store antallet skadde og
drepte i vegtrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor
har vi lagt til grunn for vårt langsiktige trafikksikkerhetsarbeid
en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde. Visjonen
betyr at regjeringen, i tillegg til å føre en
politikk med mål å redusere totalt antall ulykker,
vil sette et sterkt fokus på virkemidler som kan redusere
de alvorligste ulykkene."
 |
Nasjonal
handlingsplan for trafikksikkerhet 2006 - 2009
Dette
er en felles plan for Sosial- og helsedirektoratet, Politidirektoratet,
Trygg Trafikk og Statens vegvesen og skal være førende
for alt trafikksikkerhetsarbeid i landet de kommende år.
For å sikre at man er på riktig kurs mot nullvisjonen
har man valgt å definere konkrete mål som
aktørene skal styre mot og følge opp i forhold
til. Det er i planen definert syv viktige områder
hvor det er satt konkrete mål for perioden fram
til 2009.
Et av de sentrale innsatsområdene er arbeidet rettet
mot ungdom. Aldersgruppen 15-24 år er sterkt overrepresentert
i statistikken. 30 prosent av alle drepte og hardt skadde
på landsbasis er i denne aldersgruppen. |
Ved siden av en rekke fysiske tiltak på vegen, er et av
hovedgrepene i planen opplæring. Trafikkopplæring
må betraktes som en livslang læringsprosess. Arbeidet
må starte med de yngste aldersgruppene og fortsette gjennom
hele livet.
Trygge
lokalsamfunn
Trygge lokalsamfunn er et WHO-konsept og en systematisk måte
å jobbe med ulykkes- og skadeforebygging på. Trygge
lokalsamfunn er den skade- og ulykkesforebyggende delen av
folkehelsearbeidet. Konseptet er ikke kun et spørsmål
om trafikksikkerhet. Det er et totalkonsept for trygghet i
lokalsamfunnet, og kan like gjerne handle om å forebygge
skader som lårhalsbrudd blant eldre, rusulykker blant
ungdom, voldsskader, drukningsulykker eller andre samfunnsforhold
som handler om trygghet/utrygghet. Gjennom dette konseptet
utvikles mye god sikkerhetskultur. Trygge lokalsamfunnskonseptet
vil bidra til å gi trafikksikkerhetsarbeidet en bredere
plattform og modellen er en spennende innfallsvinkel til lokalt
trafikksikkerhetsarbeid.
FTU
i Vestfolds trafikksikkerhetspris
FTU i Vestfold deler hvert år ut en trafikksikkerhetspris.
Statutter for trafikksikkerhetsprisen er:
1.
FTUs trafikksikkerhetspris skal inspirere og motivere trafikksikkerhetsarbeidet
i Vestfold.
2. Trafikksikkerhetsprisen deles ut til enkeltpersoner eller
lag/organisasjoner som har utmerket seg i trafikksikkerhetsarbeidet
i løpet av året.
3. Forslag til kandidater til trafikksikkerhetsprisen kan
stilles av medlemmer av fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU)
eller av andre. FTU er jury og tildeler prisen.
4. Trafikksikkerhetsprisen kan tildeles årlig. Prisen
deles ut av lederen for FTU på en egen pressekonferanse,
hvor medlemmer av FTU er til stede.
5. Premien består av 5 000 kroner samt et kunstverk
av en lokal kunstner. Mer
|