Mer om FTU Trafikksikkerhetsprisen Konferanser Brosjyrer Trygge lokalsamfunn Nullvisjonen Si ifra! Linker Home

 
Mer om FTU

Føringer

Roller og
ansvar
Mål og virkemidler (pdf)
Statusrapport fra forrige handlingsplanperiode (pdf)
De alvorligste ulykkene (pdf)
Hele handlingsplanen
2007 - 2009
(pdf)
Årsplan 2008 (pdf)
Handlings-
plan 2002-2006

Føringer i trafikksikkerhetsarbeidet

Nullvisjonen er en ledestjerne og noe å strebe etter - ikke et konkret mål. Det er ikke en visjon om null ulykker. Vi må akseptere ulykker, så lenge de ikke tar liv eller gir varig skade.

Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem som ikke krever liv eller gir varig skade.

Nullvisjonen bygger på tre grunnpilarer:

Etikk
Ethvert menneske er unikt og uerstattelig, og vi kan ikke akseptere at mellom 200 og 300 mennesker mister livet i trafikken hvert år.
Vitenskapelighet
Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utformingen av vegsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte mot fatale feilhandlinger.
Ansvar
Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten. Trafikantene har ansvar for sin egen atferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot fatale konsekvenser av ubevisste feilhandlinger.

Nullvisjonen betrakter ulykker i et systemperspektiv, hvor alle har et ansvar. Trafikanten, kjøretøyet, vegen og vegens omgivelser er elementer som må tilpasses hverandre. Trafikantene må følge reglene, men har samtidig rett til å kreve et sikkert transportsystem.

Menneskets forutsetninger - vår mestringsevne og tåleevne - må gi premissene for standarden på trafikksystemet. Ulykker skyldes en svikt i samspillet mellom elementene og er en systemfeil, ikke bare en personlig feil eller tilfeldig hendelse.

Vi vet en god del om hvor sterke kollisjonskrefter menneskekroppen tåler. De fleste fotgjengere overlever en påkjørsel i 30 km/t. I en sidekollisjon er den tilsvarende grensen 50 km/t, mens den ved frontkollisjoner er 70 km/t. Ved økning av farten over disse grensene øker dødsrisikoen dramatisk. Vegtransportsystemet må innrettes slik at det i minst mulig grad kan oppstå konfliktsituasjoner med høyere hastighet enn det som er tålegrensen. Trafikantens valg av fart i forhold til vegutforming og kjøretøyets sikkerhet, er en sentral del av samspillet i trafikken.

Nasjonal transportplan (NTP) 2006 - 2015
Nasjonal transportplan (NTP) for 2006 - 2015 er en viktig overordnet plan som gir føringer for trafikksikkerhetsarbeidet fremover. For å følge opp nullvisjonen er det i planen lagt til grunn et ambisiøst mål om en markant og varig reduksjon i antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken i løpet av planperioden. Regjeringen har gjennom NTP lagt opp til at nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. I "Trafikksikkerhet på veg 2002-2011" har regjeringen sagt:
"Regjeringen ser på det store antallet skadde og drepte i vegtrafikken som et alvorlig samfunnsproblem. Derfor har vi lagt til grunn for vårt langsiktige trafikksikkerhetsarbeid en visjon om ingen drepte eller livsvarig skadde. Visjonen betyr at regjeringen, i tillegg til å føre en politikk med mål å redusere totalt antall ulykker, vil sette et sterkt fokus på virkemidler som kan redusere de alvorligste ulykkene."

Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet 2006 - 2009
Dette er en felles plan for Sosial- og helsedirektoratet, Politidirektoratet, Trygg Trafikk og Statens vegvesen og skal være førende for alt trafikksikkerhetsarbeid i landet de kommende år.

For å sikre at man er på riktig kurs mot nullvisjonen har man valgt å definere konkrete mål som aktørene skal styre mot og følge opp i forhold til. Det er i planen definert syv viktige områder hvor det er satt konkrete mål for perioden fram til 2009.

Et av de sentrale innsatsområdene er arbeidet rettet mot ungdom. Aldersgruppen 15-24 år er sterkt overrepresentert i statistikken. 30 prosent av alle drepte og hardt skadde på landsbasis er i denne aldersgruppen.

Ved siden av en rekke fysiske tiltak på vegen, er et av hovedgrepene i planen opplæring. Trafikkopplæring må betraktes som en livslang læringsprosess. Arbeidet må starte med de yngste aldersgruppene og fortsette gjennom hele livet.

Trygge lokalsamfunn
Trygge lokalsamfunn er et WHO-konsept og en systematisk måte å jobbe med ulykkes- og skadeforebygging på. Trygge lokalsamfunn er den skade- og ulykkesforebyggende delen av folkehelsearbeidet. Konseptet er ikke kun et spørsmål om trafikksikkerhet. Det er et totalkonsept for trygghet i lokalsamfunnet, og kan like gjerne handle om å forebygge skader som lårhalsbrudd blant eldre, rusulykker blant ungdom, voldsskader, drukningsulykker eller andre samfunnsforhold som handler om trygghet/utrygghet. Gjennom dette konseptet utvikles mye god sikkerhetskultur. Trygge lokalsamfunnskonseptet vil bidra til å gi trafikksikkerhetsarbeidet en bredere plattform og modellen er en spennende innfallsvinkel til lokalt trafikksikkerhetsarbeid.

FTU i Vestfolds trafikksikkerhetspris
FTU i Vestfold deler hvert år ut en trafikksikkerhetspris. Statutter for trafikksikkerhetsprisen er:

1. FTUs trafikksikkerhetspris skal inspirere og motivere trafikksikkerhetsarbeidet i Vestfold.
2. Trafikksikkerhetsprisen deles ut til enkeltpersoner eller lag/organisasjoner som har utmerket seg i trafikksikkerhetsarbeidet i løpet av året.
3. Forslag til kandidater til trafikksikkerhetsprisen kan stilles av medlemmer av fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) eller av andre. FTU er jury og tildeler prisen.
4. Trafikksikkerhetsprisen kan tildeles årlig. Prisen deles ut av lederen for FTU på en egen pressekonferanse, hvor medlemmer av FTU er til stede.
5. Premien består av 5 000 kroner samt et kunstverk av en lokal kunstner. Mer




 

   
Opp Fylkestrafikksikkerhetsutvalget i Vestfold, Postboks 2004, 3103 Tønsberg.
Tlf: 33 37 17 66/ 928 14 981, faks: 33 31 43 41, e-post