 |

|
|
|
Fagseminar
fredag 16. april 2004:
"Påvirkning av bilførere gjennom utformingen
av vegsystemet"
Fredag
16. april holdt FTU og Statens vegvesen et fagseminar for
seg selv og for samarbeidspartnerne i kommunene. Klaus Ottersen
fra Vegvesenet åpnet med å si at seminaret hadde
flere mål: å finne nye måter å samarbeide
på, å samarbeide tidligere i planprosesser -
og å få faglig påfyll med Fridulv Sagbergs
foredrag.
|
|
|
Roar
Gärtner, distriktsvegsjef i Vestfold, forklarte litt
om Vegvesenet nye organisering.
- Nullvisjonen gjør at vi har tatt et kvantesprang
i trafikksikkerhetsarbeidet.
Det har virkelig gitt oss et løft i det videre arbeidet,
sa Gärtner. Han var opptatt av at vi bør samordne
kilder og utnytte hverandres kompetanse.
|
|
|
-
Jeg er politiker, men jeg er også Vålerenga-supporter.
Og jeg tror fotballen kan lære oss mye om samarbeid,
og om det å spille hverandre gode, innledet Heming
Olaussen som er leder av Nærings-, samferdsels- og
arealutvalget. Olaussen
framhevet FTU-modellen fra Vestfold som en meget god samarbeidsmodell.
- Fylkeskommunen har fått en ny rolle som utviklingsaktør,
noe som har bedret forholdet mellom fylkeskommunene og mange
av kommunene, sa han. Olaussen nevnte til slutt at det finnes
noen midler til TS-tiltak gjennom Trygge lokalsamfunn.
|
 |
Fridulv
Sagberg er forsker på Transportøkonomisk institutt
og har skrevet rapporten "Påvirkning av bilførere
gjennom utforming av vegsystemet".
Rapporten er sluttdokumentasjon fra et prosjekt utført
av TØI for det svenske Vägverket.
Sagberg
er utdannet psykolog, og er opptatt av at psykologisk og
adferdsfaglig tenking må ivaretas i trafikksikkerhetsarbeid.
(Fra venstre: Fridulv Sagberg og Klaus Ottersen)
|
Sagberg
startet med å gi tilhørerne litt teoretisk bakgrunn.
Hva er bilførernes forutsetninger og begrensninger
ut fra et psykologisk perspektiv?
Et spennende tema som blant annet omhandlet selektiv persepsjon.
For eksempel kan en bilfører se uten å oppfatte
hva han ser - eller han kan glemme å se (sjekke). Trafikksituasjonen
gir bilføreren mye informasjon, for mye blir en belastning,
for lite gjør at han kjeder seg - og kanskje går
det ut over oppmerksomheten.
Kan farten påvirkes av utformingen av vegen og omgivelsene?
Ja, hevdet Sagberg. Det finnes en rekke tiltak som gjør
at føreren oppfatter farten som høyere enn den
er: eksempelvis vil busker langs vegen, spesiell vegmerking,
rekkverk og innsnevring av kjørebanen ha en fartsdempende
virkning.
Et paradoks er at midtdeler gjør at bilførerne
føler seg tryggere - og "tar ut sikkerhetsgevinsten"
ved å øke hastigheten, kommenterte en av tilhørerne.
- Det gjelder å finne de tiltakene som gjør at
bilførene er tryggere - uten at de føler seg
tryggere, sa Sagberg. |
I
pausene ble bordene oppfordret til å diskutere problemstillingene
fra foredraget, og praten gikk livlig blant de engasjerte
deltakerne. |
 |
|
Etter
lunsj var temaet feilhandlinger i trafikken. Sagberg snakket
om betydningen av veggeometri, omgivelser, skilting og oppmerking.
Dette var et tema som engasjerte flere, og det ble diskusjon
omkring skiltnormaler og utsmykking av rundkjøringer.
Det
er i prinsippet to måter ting kan gå galt på.
Bilførene kan misforstå informasjon, for eksempel
et skilt - eller han kan ha oppmerksomheten et annet sted
og aldri noensinne se skiltet. Sagberg la spesiell vekt
på møteulykker på motorveger, fordi disse
får så alvorlige konsekvenser.
|
-
En liten feil som å overse et skilt kan få
fatale konsekvenser. Ofte er skiltet eneste informasjon.
Tiltakene kan deles i to grupper: tiltak som skal hindre
at feilkjøring skjer, og tiltak som gjør
det mulig for føreren å oppdage feilkjøring.
Sagberg avsluttet foredraget med å vise (skrekk)
eksempler på dårlig skilting. Dette gjalt
både av- og påkjøringer til motorveger,
rundkjøringer, forgjengerfelt med mere.
Spesielt skapte bildene av dårlig skilting og dårlige
trafikale løsninger fra lokalmiljøet engasjement
blant tilhørerne.
Last
ned hele presentasjonen,
NB ZIP-fil på 1,7 mb!
|
 |
|
|
|
|
|
|
| Opp |
Fylkestrafikksikkerhetsutvalget
i Vestfold,
Postboks 2004, 3103 Tønsberg.
Tlf: 33 37 17 66/ 928 14 981, faks: 33 31 43 41, e-post |
|
|